Resultater fra baselineundersøkelsen 2024

Anbefalinger baselinestudien (2024):

Et tema mange ansatte generelt i arbeidslivet er opptatt av, er fleksibilitet i arbeidstiden. Det er 21 prosent av utvalget som oppgir at de har liten fleksibilitet i arbeidstidsordningen de har. Vernepleiere og barnevernspedagoger oppgir litt mindre fleksibilitet enn sosionomer. Ledere med personalansvar har litt mer fleksibilitet i arbeidstidsordningen enn andre ansatte. Det er 25 prosent som svarer at arbeidsgiver kunne tilbudt de større fleksibilitet uten for store ulemper.

Det bør vurderes om arbeidstidsordningene til sosialarbeiderne kan gjøres mindre rigide enn de er i dag, fordi mange kan mangle nødvendig fleksibilitet i hverdagen. Vi tror det er potensial for å få til mer fleksibilitet i arbeidstidsordningene til sosialarbeidere, men dette virker i liten grad å være prioritert ute på arbeidsplassene ut fra svarene som er gitt i denne baselineundersøkelsen.

Vi finner at sosialarbeidere under 30 år opplever de høyeste kvantitative kravene i jobben kombinert med lavest innflytelse, dårlige muligheter for utvikling, lav kontroll over arbeidstiden, minst forutsigbarhet, lavest anerkjennelse og lav ledelseskvalitet. Men samtidig opplever de mest sosial støtte fra kollegaer. Aldersgruppen 30-39 år er de som har lavest jobbtilfredshet i utvalget, og det er de som opplever høyest konfliktnivå mellom arbeid og fritid. Det er disse to aldersgruppene som helt tydelig rapporterer mest utbrenthet, kroppslig stress, kognitivt stress og depressive symptomer.

Profesjonene innen sosialfaglig arbeid har sannsynligvis bratt læringskurve i første del av arbeidslivet, der de får erfaringer gjennom arbeidet - med store inntrykk og mange opplevelser. For å unngå arbeidsrelatert sykefravær må den enkelte arbeidsplass sørge for at de har systemer for bearbeiding av hendelser fortløpende, slik at det ikke på litt lenger sikt fører til utbrenthet og depresjon – som mange i dag blir sykmeldt for.

Arbeidsplassene bør blant annet å få etablert kollegastøtteordninger der eldre og mer erfarne ansatte støtter yngre kolleger på en systematisk måte. Kollegastøtteordninger må inkludere kompensasjon til de som får ulike roller i slike ordninger. 

Det er 27 prosent av utvalget som oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring i bruk av ny teknologi eller digitaliseringsløsninger som er tatt i bruk på deres arbeidsplass. Hver fjerde person i utvalget har svart at innføring av nye løsninger på arbeidsplassen har ført til krav om økt tilgjengelighet og økt arbeidsmengde. Det er viktig at de ansatte er involvert når ny teknologi vurderes å tas i bruk på arbeidsplassen, og de må få nødvendig opplæring i nye systemer som tas i bruk.

Det er også viktig å vurdere om teknologiske løsninger som tenkes innført, vil medføre økt krav om tilgjengelig og økt arbeidsmengde for de ansatte. Med færre folk tilgjengelig i årene fremover, kan ikke løsningene som innføres medføre behov for flere folk eller større arbeidsbelastning på de som jobber der.

Det er potensial for å få sosialarbeiderne til å stå i arbeid lenger. Det handler om bedre tilrettelegging av arbeidet når det er behov for det, men det kan også være redusert arbeidstid i siste fase av karrieren.