I denne baselinemålingen finner vi at 39 prosent av utvalget har vært eksponert for trusler om vold de siste 12 månedene. Menn har høyere risiko enn kvinner, og det er de under 30 år som er mest utsatt. Vernepleiere har høyere risiko for slik eksponering enn de øvrige profesjonene. Eksponeringen er høyest i grunnskoler, sykehjem, bo- og omsorgssenter, avlastningstjenester, private barnevernstjenester og i private botilbud. Den laveste eksponeringen for trusler og vold for sosialfaglig personell, er i universiteter og høyskoler, andre private tjenester og i somatiske spesialisthelsetjenester.
19 prosent oppgir at de har vært eksponert for fysisk vold de siste 12 månedene, og igjen er det vernepleiere som har høyest risiko. Menn har høyere risiko enn kvinner, og det er de under 30 år som har systematisk høyere sannsynlighet for å bli eksponert, enn andre aldersgrupper. Ledere med personalansvar har signifikant lavere sannsynlighet for å bli eksponert for fysisk vold, enn andre ansatte. Vernepleiere har betydelig høyere risiko og barnevernspedagoger har også høyere risiko enn sosionomer og de med velferdsfaglig utdannelse. Det er i grunnskole/SFO, sykehjem og avlastningstjenester det er størst risiko, men også ansatte i kommunale tjenester som barnehager, bo- og omsorgssenter, tjenester til mennesker med utviklingshemming og dagsenter, og i private barnevernstjenester og i private botilbud har forhøyet risiko for eksponering for fysisk vold.
Det er åtte prosent av utvalget som har vært eksponert for uønsket seksuell oppmerksomhet de siste 12 månedene. Menn er mindre utsatt enn kvinner, men kjønnsforskjellen er ikke statistisk signifikant. Risikoen går tydelig ned med økt alder, og ledere med personalansvar har systematisk litt lavere risiko enn andre ansatte. Risikoen er aller høyest i kommunale sykehjem, bo- og omsorgssenter, hjemmebaserte tjenester, psykisk helse- og rusarbeid og dagsenter, og i private bo- og omsorgstilbud. Det er også litt forhøyet risiko blant ansatte som arbeider i kommunale tjenester til mennesker med utviklingshemming og innen psykisk helsevern og TSB.
Det er 12 prosent som oppgir at de har vært eksponert for mobbing de siste 12 månedene. Det er ikke tydelige forskjeller mellom profesjonene og det er heller ikke forskjeller mellom kjønn, selv om menn har litt høyere risiko. Det er heller ikke tydelige forskjeller mellom ulike aldersgrupper. Det er forhøyet risiko for ansatte som arbeider i kommunale bo- og omsorgssenter, i tjenester til mennesker med utviklingshemming og avlastningstjenester, og i statlig og privat barnevern.
Det er 29 prosent av utvalget som har vært involvert i krangler og konflikter på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Profesjonen velferdsfag/adm. har høyest risiko, men variasjonen i svarene er for stor til at det måles systematiske forskjeller. Det er heller ikke tydelige forskjeller mellom aldersgrupper, og det er mange av arbeidsplassene til sosialfaglig personell som gir slik eksponering. Ledere med personalansvar har høyere risiko for å være involvert i krangler og konflikter enn andre ansatte. Det er mange typer arbeidsplasser som har høy risiko, så det er lettere å si hvem som ligger signifikant lavere enn de andre, og dette gjelder ansatte på universiteter og høyskoler, i kriminalomsorg og andre statlige tjenester og kommunalt ansatte i NAV.
Det er åtte prosent av utvalget som oppgir at de har vært utsatt for arbeidsrelatert trakassering i sosiale media, e-post eller tekstmeldinger de siste 12 månedene. Det er ingen systematiske forskjeller mellom kjønn eller aldersgrupper, men ledere med personalansvar har betydelig høyere risiko. Det er ansatte i kommunalt barnevern og i NAV som har høyest risiko for å bli eksponert for digitale krenkelser.
I dette utvalget er det 32 prosent som har blitt eksponert for sladder og baksnakking på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Kvinner og menn har omtrent samme risiko, og de yngste er mest eksponert. Risikoen går tydelig ned med alder. Ledere med personalansvar har høyere risiko for eksponering enn øvrige ansatte, og det er særlig ansatte i bo- og omsorgssenter og i tjenester til mennesker med utviklingshemming som er mer eksponert enn resten av utvalget.
Totalt er det 13 prosent av utvalget som oppgir at de er eksponert for ubehagelig erting på jobb, men det er ikke tydelige forskjeller mellom profesjonene. Menn har noe høyere risiko for å være eksponert enn kvinner, og det er tendenser til at risikoen går ned med økt alder – men forskjellene er ikke statistisk signifikante. Ansatte i kommunale bo- og omsorgssenter har aller høyest eksponering, men det er også forhøyet risiko i kommunale hjemmebaserte tjenester, tjenester til mennesker med utviklingshemming og ansatte på videregående skoler og i andre fylkeskommunale tjenester, samt i private barnevernstiltak og i private bo- og omsorgstilbud.