Relasjonelle og emosjonelle krav og symptomer på omsorgstretthet

Relasjonelle og emosjonelle krav som tema er under stadig utforskning, men ett av elementene handler om emosjonelle krav og krav om å skjule følelser. Et annet element er om jobben gir risiko for omsorgstrøtthet, som kan gi konsekvenser som søvnproblemer, utbrenthet, stress, somatisk/kroppslig stress, kognitivt stress og depressive symptomer.

Vi finner svært høye emosjonelle krav blant sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsfag/administrasjon. Arbeidet setter dem i følelsesmessige krevende situasjoner, og impliserer at de må håndtere andre folks personlige problemer som en del av jobben. Menn, de som er over 50 år og vernepleiere rapporterer signifikant lavere nivå på emosjonelle krav enn resten av utvalget. De som arbeider i offentlig spesialisthelsetjeneste, rapporterer om høyest nivå på de emosjonelle kravene.

Krav om å skjule følelser ligger også høyt for de fire profesjonene, og her er det kvinner, de med personallederansvar, og de som er under 30 år, som særlig ligger høyt. Det er ingen forskjeller mellom de fire profesjonene.

Symptomer på omsorgstretthet kan være søvnproblemer, utbrenthet, stress, somatisk/kroppslig stress, kognitivt stress og depressive symptomer.

Vi finner at mannlige sosialarbeidere har mindre søvnproblemer enn kvinnelige sosialarbeidere, og at medlemmer med velferdsfag/administrasjon rapporterer mer søvnproblemer enn de andre profesjonene. Det er ingen systematiske forskjeller i søvnproblemer mellom aldersgrupper, om de har lederansvar eller ikke, og heller ikke mellom ulike sektorer.

Når det gjelder utbrenthet finner vi høye verdier blant alle profesjonene. De fire profesjonene ligger også høyt på indikatorene som måler stress og depressive symptomer.

Vi finner ikke kjønnsforskjeller i nivået på depressive symptomer i utvalget, men det er tydelige aldersforskjeller ved at risikoen går ned med alder.

Oppsummert kan vi si at risikoen for omsorgstretthet går ned med alderen. Men hvor mye av denne sammenhengen som skyldes at de som rammes går ut av arbeidslivet (healthy worker effect), må fremtidige undersøkelser av den etablerte kohorten svare på. Menn har systematisk lavere risiko for omsorgstretthet enn kvinner på alle indikatorene - med unntak av søvnproblemer der vi ikke ser en tydelig kjønnsforskjell. Alle fire profesjonene skårer høyest på utbrenthet og stress, og profesjonen velferdsfag/adm. ligger noe høyere enn de andre profesjonene på de fleste av disse indikatorene. Vi finner også at ledere med personalansvar ligger lavere enn ansatte uten personalansvar på alle symptomer for omsorgstretthet.